Siden Adina ville at jeg skulle skrive et innlegg om henne også, så får jeg da gjøre det. 
Jeg ble kjent med Adina på bussen da jeg gikk i første klasse. Vi lo oss skakk av et skilt som hang ved bussdøra der det stod “gå ikkje over vegen før bussen har kjøyrt!”, som jeg elsket å lese høyt med sær dialekt. Husker de første gangene jeg ble med henne hjem, og vi spilte nintendo 64 (ikke sant?) og at hun hadde en imponerende samling av hunder på hylla, masse bamser og hundegodteri i skuffen.
Da Adina begynte i røde kors igjen, fikk vi enda mer kontakt, egentlig. Og da jeg begynte på ungdomsskolen, ble vi en samlet gjeng; Adina, Emma, Nicco, Marius, Tor Arne og meg. Det var fantastisk.<3
Jeg elsker å være med Adina. Vi er ganske like og hun er som en storesøster. Vi spiser alltid usunt sammen og finner på mye sære ideer og ting, egentlig. Og så er det kjempekoselig å være med Adina på hytta – på Langøy – selvom jeg ikke er begeistret for den ene turen vi hadde over sjøen da vi var sikker på at stormen skulle dra oss under. Det er ingen jeg stoler på mer enn Adina, nok til at jeg tørr å sitte bakpå henne når hun kjører scooter, selv om jeg har vært redd en gang iblant.
Det er så utrolig mye jeg kan fortelle om Adina, altfor altfor mye. Vi har gjort alt mulig sammen; hun har stappet rosiner oppi nesa mi, vi har ligget og snakket hele natten flere ganger, vi har lurt oss ut for å tenne bål og røyke, vi har mannet hverandre opp til å stå på snowboard på Knaben (noe som kanskje ikke gikk så bra..) og vi har så mye annet også som vi har gjort.
For ikke å glemme Sverigeturen, sommeren -08, da hun var med meg og hele familien min til Sverige, der vi drakk øl på Bohus fästning med søstra mi sent på natten med sekkepipemusikk i bakgrunnen og folk i middelalderklær dansende rundt oss barbeint. Og vi badet midt på natten i et iskaldt basseng. Jeg trenger vel ikke å nevne at turen var HELMAKS og at jeg absolutt vil ha med meg Adina på ferie flere ganger!
Det eneste jeg kan få sagt helt klart, er at jeg er utrolig glad i min Adina. Hun har vært min bestevenn i flere år og forhåpentligvis kommer å være i flere år framover. Det finnes ingen som forstår meg som henne, og hun er den eneste som får lov til å kritisere meg uten at jeg blir sur! :p
Jeg er glad i deg, Adina! <3
